selvportrett av picasso.
Sentrum i bildet er øynene hans og det er også det største blikkfanget i bildet. En av grunnene til at det trekker mye blikkfang er på grunn av de store pupillene. Linjene på bildet er veldig markerte. På klærne er det brukt rette linjer. Det er litt mer bevegelige linjer i ansiktet, men det er også brukt rette linjer. Formen på ansiktet er urealistisk og veldig kantete. På grunn av øynene, så kan ansiktet seg ut som en maske. Wertenbaker, en avdød journalist, mente at meningen med den maskelignende ansiktet var at Pablo Picasso prøvde å skjule fra seg selv egoet hans. Han mente nok dette fordi Picasso var kjent for å være ganske egoistisk. Det er også mange som tror at Picasso prøvde å finne seg selv i bildet og noe som beskrev Picassos personlighet ganske godt var den dybdes løse følelsen. Det ikke noe bevegelse i bildet. Synsvinkelen på bildet er normalperspektiv.
På venstre side av bildet er det litt mer mørke farger og den delen som ansiktet er på er det litt mer lyse farger. De mørke fargene på venstre side får det til å se ut som en skygge bak ham. Bildet er malt to dimensjonalt så dybdefølelsen føles overfladisk. Om vi ser litt nærmere på bildet så ser man at det er en liten dybde i nakken og håret. Fargene i bakgrunnen er både oransje, gult og rødt. Disse fargene kan uttrukke misunnelse, kraft, hat og bitterhet, fordi ingen av disse fargene gir noe følelse av glede. Den triste grønn fargen på klærne hans kan kanskje fortelle oss at han var trist. Det grønne fargen kan symbolisere vekst, frodighet og fremkant, men den kan også stå for harmoni omsorg. Fargene på han selv er mest sannsynlig hans egen hår farge og hud farge. Han har brukt både varme og kalde farger i bildet. I bakgrunnen er det varme farger og på klærne hans er det litt mer kalde farger. Penselstrøkene på bildet er tynne noen steder og litt tykkere andre steder.
Bildet har rette linjer, er ikke naturalistisk og ingen dybde og dette er typiske hovedtrekk fra kubismen. Dette bildet ble malt i overgangsfasen der Picasso hadde akkurat etter den rosa perioden begynt å utvikle kubismen og man kan se i bildet at fargevalget i bakgrunnen bærer preg av den rosa perioden. Ansiktet som ligner en maske tyder også litt på afrikansk kunst, noe som kubistene ble ofte inspirert av.
På grunn av det nøytrale ansiktsuttrykket og de store markerte pupillene, så ser det ut som om Picasso ser på deg med et tomt følelsesløst blikk.
Jeg liker dette bildet ganske godt. Det er unikt og originalt. Det er kjekt å se hvordan Picasso har klart å få et selvportrett til å være så ikke naturalistisk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar